Tørst etter et Åndsfylt liv
Erik Jensen
Når man hører taler om Åndsfylde og Åndens kraft er løsningen ofte å finne et sted mellom moralisme og mystisisme.
Med moralisme mener jeg at man har noen lover og regler som må være på plass for at Ånden skal få råde. Hellighet og bønn er vanlige favoritter. Det skal ikke stikkes under en stol at hellighet og bønn alltid vil være sentrale i det kristne livet. Jeg er likevel ikke tilfreds med den løsningen av flere grunner. La meg illustrere.
Siden jeg er privilegert i å reise i vekkelser i Asia ser man ikke bare vekkelsen og bønnen, men den andre og i aller høyeste grad menneskelige siden. Det er ikke sjelden jeg tenker at det er litt urettferdig at de ser så mye vekkelse i Asia når den personlige helligheten i mange tilfeller ikke er mer fremtredende. Jeg vil understreke at jeg har mye å lære av de kristne i Asia. Deres tro på Gud og deres dedikasjon til Guds rike er enestående. Mitt spørsmål er likevel hvor hellig må man være for at Ånden skal virke i meg?
Jeg er beveget av bønnelivet i Asia, det har lært meg utrolig mye. Jeg har også sett den andre siden av bønnelivet i Asia som nærmest oppleves som en tvangstrøye. Bønnelivet her på berget står ikke på noen måte i fare for å bli noen tvangstrøye, mer som en helsetrøye med alt for mange hull. Mitt spørsmål blir likevel, hvor mye må man be for at Ånden skal få virke? Eller på hvilken måte skal man be for at Åndens kraft skal slippes løs.
Med mystisisme mener jeg at Åndskraft og Åndsfylde begrunnes i personlig emosjon eller opplevelser som legges til grunn for Åndens tilstedeværelse. Litt spøkefullt sier jeg at mine åndelige antenner er ganske små, men andre har antenner som paraboler. Dette har selvfølgelig med nådegaver og personlighet å gjøre. Jeg kan likevel ikke for at jeg noen ganger føler meg som en saltstøtte i en del møter. Ikke at jeg speider etter verden som Lot’s hustru gjorde, men er bare emosjonelt ubeveget av det som skjer i møtet. Når jeg etter møtet blir spurt om jeg opplevde kraften blir jeg noen ganger svar skyldig. Det betyr ikke at jeg ikke har opplevd Guds kraft, dagen ville ikke strekke til om jeg skulle dele mine erfaringer. Saken er bare at mine erfaringer er mine og ikke uten videre kan gjøres til mal for alle andre.
Tørst
Når man leser Guds ord virker det som det er utrolig mye mer av Åndskraft tilgjengelig for oss. Er dette bare noe uoppnåelig eller er det meningen at vi skal bevege oss i Åndens kraft? Dette vil være det landskapet vi skal bevege oss inn i i løpet av sommeren. La meg bare avslutte med Jesu ord når Han omtaler Åndens komme: «Om noen tørster…» (Joh 7:37-39). Slik jeg leser dette vil «Tørst» være en viktig del i et Åndsfylt liv.
Velkommen til møtene kl.19.00 på Bamble Videregående skole i sommer.
Pastor’n