Endelig kom snøen
Til slutt kom snøen til kysten også og landskapet ble lysere med engang. Trærne ble kledd i hvitt og kveldsola farget snøen i rosa farger. Fuglene på foringsplassen tok ivrig for seg av fett og solsikkefrø.
Meiser, flaggspett og spurver tok grådig for seg av maten. Sårt tiltrengt føde når kulda trår til. Flaggspetten eller flaggern som jeg kaller den, hakket med det lange nebbet sitt i snøen på en gren for å finne solsikkefrøa som jeg hadde lagt ut. Når den lettet fra grena sto snøspruten til værs i det flotte kvelslyset.
Tidligere på høsten hadde flaggern hogd hullet i fuglekasse større og nå blir det plass til en større fugl enn meisen tenkte jeg, og det fikk jeg rett i, for en kveld lagde meisene et voldsomt leven på utsida. Ut for å sjekke, og da tittet et lite uglehode ut av hullet i fuglekassa. Ei spurveugle hadde benyttet kassa som lagringsted for mat. Spurveugle er en liten jeger som tar både mus og småfugler enda den er ikke stort større selv. Så fløy den ut og satte seg på en gren før den fløy videre til skogen for å jakte.
Når denne ugla jakter sitter den i et tre for å speide etter bytte. Slik kan den sitte lenge før den oppdager noe. Kommer det ei mus over snøen, da flyr den raskt ned og tar den.
Det er fint og fore småfuglene om vinteren. De trenger den næringen de kan få. Om natten sitter gjerne meisene sammen i ei fuglekasse for å varme seg. Det trenger de sikkert når gradestokken går langt ned under null. Derfor kan det være greit å hjelpe de litt med maten og spare flere fugleliv, spesiellt i kalde vintere.