Da de hadde sett Ham
Luk 2:8-20.
Da de hadde sett Ham, gjorde de kjent vidt omkring hva som var sagt dem om dette Barnet.
Luk 2:17 (overs. fra Bibelen Guds Ord – BGO).
Nedtellingen i forbindelse med Mayakalenderens avsluttning startet en rekke prosesser i mange. Noen forberedte seg med innkjøp av varer, gravde huler og skaffet våpen. Andre var helt likegyldige til det som måtte komme.
Det viste seg at en rekke mennesker var ganske urolige overfor dette ukjente. Derfor var det også en gruppe som virkelig jobbet med å fremskaffe troverdig informasjon. Disse kunne berolige folket med at det ikke ville være over den 21. desember 2012, men at livet ville gå videre.
Slik vil det også være ved Jesu gjennkomst, noen blir redde infor dette, andre gjør seg rede og muligens vil teologer og prester si at det ikke er noen fare på ferde. Forskjellen er at Han kommer.
Teksten vi ser på i dag er fra et annet komme. Den gangen burde mange ha ventet på det som skulle komme, men bare to var klare for det som skulle skje og det var Anna og Simeon i templet. Vel, Johannes døperen var vel også rede, men han var i særdeleshet født til å være en røst i ørkenen. Jeg tenker som du skjønner på Jesu komme som vi feirer i disse dager.
Gud var ikke snau i det å markere at noe nytt ville bryte inn i menneskehetens historie. Engler kom og satte det hele i gang ved å forkynne for Maria og hun ble befruktet ved et mirakel ved Den Hellige Ånd. Så lot han universet forkynne ved at en stjerne ble tent på himmelen, som de vise menn ikke kunne ta feil av. Så kommer budskapet til gjeterne ved engelen og Guds herlighet og Han avslutter det hele ved at tidenes lovsangskor synger der ute på Betlehemsmarken.
Gjeterne på marken vokter sannsynligvis sauene som skal brukes til offer i templet. Plutselig lyser himmelen opp av Guds herlighet og omgir engelen som kommer og forkynner evangeliet v.9. Budskapet fra engelen er klart både om hva som er skjedd, hvem det gjelder og hva de skal se etter. Gjeterne blir omgitt av en engleskare som priser Herren. Det må ha vært et utrolig lovprisningsmøte.
Gjeterne skyndte seg av sted.
Deres hverdag ble omveltet av dette de var vitne til. Budskapet de hadde fått var ikke bare en dramatisk hendelse, men et tidsskifte for hele verden.
Da de hadde sett Ham, leser vi i teksten. Hva så de egentlig?
For det første må vi merke oss at før de ser Ham har de fått beskjed om to ting, nemlig hvem Han var og hva som skulle være tegnet.
I vers 11 leser vi ut fra budskapet som forkynnes at Han var: Frelser, Konge (født i Davids by + vismennenes tydning av stjernen), Kristus eller Messias og Herren. Dette er fire overveldende titler og funksjoner.
Frelser
Israel ble hele tiden minnet på sin synd ved de kontinuerlige offringene i Templet. Håpløsheten var at de kunne ikke endre dem eller forbedre dem. Gjeterne hadde i oppgave å passe på disse offerdyrene. Israel og verden trengte en frelser.
Konge
Israel var under romerne og lentet etter en egen konge. Jesus var konge, men fra en annen dimensjon. Jordiske konger kan kun herske ved lov og orden og trussel med straff til de som bryter. Guds rike skulle være noe mer. Jesus var konge for et rike av en annen verden.
Messias
Han var også den lovede Messias eller Kristus. Vår Gud er historiens Gud som kontinuerlig griper inn i våre liv på ulike måter. Han sitter ikke og betrakter det hele fra sin trone i det himmelske. Jesus var oppfyllelsen av løfter gitt til generasjoner av Israels folk. Gud viste med all tydelighet at Han holder det Han lover, det kan vi stole på.
Herren
Denne tittel eller navn spores tilbake til navnet Jahve eller Jehova som betyr ”Jeg Er”. Israel hadde kjent navnet siden Gud åpenbarte dette navnet i ødemarken ved den brennende tornebusken. Dette navnet brukte Gud overfor Moses for å gi til kjenne at Han alltid var med og at Gud var alt det de trengte.
Jesu fødsel var oppfyllelsen av alt menneskeheten kunne trenge for livet og evigheten.
Hvordan kunne de kjenne igjen dette som Gud hadde bragt inn i menneskehetens historie? De skulle finne et barn, svøpt i linklær som var lagt i en krybbe. Dette enkle står i sterk kontrast til det overdådige himmelkoret og herligheten. Men det var mer enn nok for gjeterne. I oversettelsen ”BGO” står det at da de hadde sett Ham gjorde de det kjent vidt omkring. De sa det ikke bare til Josef og Maria, men de fortsatte å spre den gode nyheten i vide kretser.
Jeg tror det har seg slik at når vi ser hvem Jesus er vil vi gjerne gjøre det kjent. Vi mister noe av vår reserverthet og forlegenhet fordi Jesus er så mye større og vi får gjøre Ham kjent.
La oss avslutningsvis gå tilbake til det hyrdene så. Et barn, svøpt i lintøy og lagt i en krybbe.
Dette minner oss om at Gud ofte begynner i det små og arbeider med hele prosessen. Som et lite barn må gå gjennom hele utviklingen for å bli det han skal være lot Faderen Sønnen gå gjennom hele utviklingen som et menneske for at Han ”i ett og alt skulle være sine brødre lik” (Heb 2:17). Dette understreker at Gud arbeider gjennom prosesser. Vi har lett for å fokuserer på resultater, men Gud har sitt fokus på prosessen. Hvis Gud bare hadde hatt fokus på resultatet ville det ikke vært nødvendig at Jesus skulle gjennomgå hele oppveksten for å ha noen få år i tjeneste og så dø på et kors. Det kunne vært gjort på en raskere måte. Gud viser oss at hele vårt liv teller, ikke bare tjeneste og sluttresultat.
Videre merker vi oss at han var svøpt i lintøy og lagt i en krybbe. Gud begynner i det ringe og enkle. Dette skulle være en oppmuntring til oss alle. Det er lett å tenke at vi må ha alt på stell for at Guds herlighet skal synes. Gud begynner i vår enkelhet å åpenbare sin herlighet.
Guds herlighet er kledd i alminnelighet. Vi vet at engelen var omgitt av Guds herlighet da han åpenbarte seg for hyrdene. Men i vår tekst leser vi at her ligger fylden av Guds herlighet svøpt i lintøy. På samme måte som fariseerne ventet på Messias ut fra bestemte bilder de hadde sett for seg vedrørende hans komme, kjente de Ham ikke igjen når han faktisk kom. Slik kan vi lett bomme på Guds herlighet i dag fordi vi har bestemte bilder om hvordan Guds herlighet skal åpenbares. Vi vil alle kjenne igjen Guds herlighet når den er slik hyrdene opplevde den på Betlehemsmarken, men kjenner vi igjen Guds herlighet kledd i lintøy og liggende i en krybbe? Da de (hyrdene) hadde sett Ham gjorde de det kjent vidt omkring.
I would like to contact some of the founders of the church. I was one of the Americans that worked on the church in 1987 and am curious as to how those people are doing after all these years.
Kelly