I begynnelsen skapte Gud…
Bente Bordier
Se for deg at Gud programmerer inn på himmelens store datamaskin hvordan menneskeheten skal bre seg ut over hele jorden, hvordan alle levende skapninger skal leve fredelig sammen, ja Han legger inn hva slags mat vi skal spise for å ha det bra (1. mosebok kap. 1). Jeg tror Han må ha hatt et smil om munnen etter hvert som Han skapte oss, så forskjellige og vakre vi er, hver med våre ulike hudfarger, størrelser og fasonger. Det er med en Fars kjærlighet og stolthet Han ser på oss.
Når det står at Gud hvilte og var tilfreds med sitt verk den syvende dagen må det bety at Han hadde sett hele historien til tidens ende, og dermed også sett Satans og menneskenes fall. En allmektig og fullkommen Skaper overlater ikke noe til tilfeldighetene. Jordiske foreldre vet at det lille nyfødte barnet som de jubler så over, vil få barnesykdommer, komme i trassalderen og gi sine foreldre bekymringer, men de elsker ikke barnet sitt mindre av den grunn. Gud visste at Hans barn på jorden kom til å volde Ham sorg, men Han elsket oss uforbeholdent til tross for det.
Gud har alt under kontroll
Midt inne i dataprogrammet: «jordens skapelse» må Gud helt fra starten ha lagt to viktige symboler, nemlig en stjerne over en stall og et kors. De to symbolene forteller oss at selv om det så ut til å galt i starten, så var gjenopprettelsen allerede lagt inn i programmet og Gud har full kontroll. «Men, kunne han ikke skapt oss sånn at vi bare gjør det som er rett og godt?» Det var jo derfor menneskene ikke skulle spise av treet med kunnskap om godt og ondt. Fordi vi er skapt i Guds bilde har vi en fri vilje og den førte til at Eva og Adam lyttet til Satans løgner og handlet imot Guds bud.
Satan var skapt til å være en engel som skulle lovprise Gud, gi Ham ære og gjenspeile Hans herlighet. Derfor var han kledt i gnistrende diamanter og juveler og hans navn var Lusifer. På en måte var han en stor refleksbrikke. I stedet begynte han å kalle Gud urettferdig og en løgner, husk hans samtale med Eva. Han framstilte det som om Gud var redd for at menneskene skulle «gjennomskue» ham hvis de fikk for mye kunnskap om godt og ondt og at Gud dermed ville miste sin makt. Fordi denne lysets engel ville sette seg over sin Skaper, ble han kastet ut av himmelen, og i første omgang ned på jorden. Der skal han eksistere en tid sammen med menneskene som han bedro, så de kan gjennomskue han og ta sitt endelige valg om hvem de vil tilhøre.
Guds vilje
Satan trodde han hadde klart å knuse Guds hjerte ved å få Hans elskede barn til å bryte Hans bud. Spesielt må han ha frydet seg over at det var Gud selv som måtte felle dødsdommen.
Men, det er en side av Guds karakter som djevelen overhode ikke forstår, det er Guds evne til å vise nåde og tilgivelse. Denne egenskapen henger sammen med at Gud er far. Satan har aldri vært eller kommer til å bli far. Det er Guds farshjerte som gjør at han vil frelse sine barn fra den straffen de selv har brakt over seg.
Guds Sønn, himlens unge kronprins, var ved sin Fars side fra før verden ble skapt og opp gjennom hele historien. Hver ny generasjon som levde på jorden fikk kjenne hva det ville si å ha kunnskap om godt og ondt. Hver generasjon fikk også kjenne Guds kjærlighet og omsorg, hver eneste dag våket Han over sine barn og sendte dem hjelp på mange mirakuløse måter.
Samtidig lovet Han dem at det skulle komme en dag hvor de skulle få slippe å leve under denne dommen. Den skulle ikke strykes ut, men en annen skulle sone den i deres sted.