Inkluderings teologi

Israel_flagDen 17. september 2012 gikk Israel inn i et nytt år som er 5773 etter Adam. I den forbindelsen feirer man Rosh HaShanah. Feiringen bærer i seg to elementer: menneskets skapelse og basunens høytid.

Man feirer at menneskets opphav er fra Gud. Dette er av stor betydning for forståelsen av vårt selvbilde, bildet av andre og menneskelivets verdi. Menneskets store verdi kommer ikke av hva vi kan gjøre i livet, men at vi er skapt i Guds bilde.

Videre er det slik at basunen understreker flere elementer den også. Bl.a Guds suverenitet og respekten for Herren. Man kobler ofte tiden for basunen med en periode hvor man ransaker sitt eget liv. Det er en tid i omvendelse og å søke Gud. Denne perioden varer til “Yom Kippur” for oss mer kjent som “den store forsoningsdagen” uken etter. Slike høytider kunne vi trenge i Norge, både å feire at vi er skapt i Guds bilde og vise respekt for Gud ved å ransake sitt liv.

Siden dette er Israels feiringer. Hva har nå dette med oss å gjøre? Faktisk mer enn man kanskje aner. I manges øyne betraktes Israel å være ute av sin plass i Gud. Man tenker at Israel hadde sin tid, men ble forkastet da de s.k. “drepte Jesus”. Derfor tenker man at nå har Gud valgt et nytt folk, menigheten. Dette kaller vi erstattnings teologi. Denne forståelsen er ganske utbredt i vestens kirker.

Saken er faktisk den helt motsatte, Israel er ikke forkastet. Menigheten har heller ikke erstattet Israel, men vi er blitt inkludert i Israel. Menigheten er rett og slett podet inn i oliventreet – Israel.
For det første er Paulus tydelig på at Israel på ingen måte er forkastet. Videre peker han på at hedningene nå er blitt innpodet i oliventreet – Israel, “du som var et vilt oliventre, ble innpodet blant dem og sammen med dem fikk del i roten og sevjen fra oliventreet,” (Rom 11:15-19). En annen plass sier han at vi mot naturens orden er podet inn i det naturlige oliventre, (Rom 11:24).

Paulus understreker denne relasjonen ytterligere i Efeserbrevet.
Husk at dere på den tiden var utenfor Kristus, utenfor Israels borgerskap og fremmede for løftets pakter. Dere hadde ikke noe håp og var uten Gud i verden, men i Kristus Jesus er nå dere som før var langt borte, kommet nær ved Kristi blod, (Ef 2:11-13).
Ut fra dette avsnittet ser vi at menigheten (hedningene) var utenfor, men at de nå har del i borgerskapet og løftets pakter gjennom at Jesus har forenet oss med Israel. Romerbrevets kapittel 9 utdyper denne relasjonen enda mer presist og tar oss inn i detaljene av hva Israel hadde og som vi nå er med på. Ser vi Efeserbrevet og Romerbrevets beskrivelse sammen har vi hele 8 områder felles.
Dem tilhører barnekåret (borgerskapet), herligheten, paktene, lovgivningen, gudstjenesten og løftene. Også fedrene tilhører dem, og fra dem er Kristus kommet etter kjødet, Han som er over alle, Den evig velsignede Gud, (Rom 9:4-5). Alle disse 8 områdene bør utdypes hver for seg, men det skal jeg overlate til deg.

Gled deg i Herrens rikdom

Erik Jensen

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *