En natt på orreleik
Kvelden er stille og sola skinner mellom gamle furulegger. Kaster lange skygger på myra. Jeg sitter og nyter en kopp kaffe og nesten hører stillheten. Lurer på å krabbe inn i teltet ved solnedgang. Vet jo at orrene kommer på myra i skumringen.
Godt plassert i teltet og i sovepåsen er det bare å vente. Tipper de kommer ved ti tida. Kveldspillet er som regel litt labert og det er ikke alltid de kommer ned på myra men sitter og buldrer i trærne rundt plassen. Klokka halv ti hører jeg det første sjoet. Det svarer fra en annen retning. Venter bare på vingebaks nå. Tida går og orrene nøyer seg spill i tretoppene denne kvelden. Men det gjør jo ingenting, i morra er det full fart utpå her, håper jeg.
Prøver å sove men det tar sin tid. For mye sitring og forventning innabords.
Våkner klokka to. Oi det var jo tidlig. Får ikke sove mer så frem med kaffekoppen. Koffiinfri selvfølgelig. Den kruttsterke får vente til senere på morran. Det er helt stille og ingen vind. Kuldegradene sitrer i lufta. Blir nok rim på myra.
Klokka 4.40 høres det første sjoet. Det buldrer og sjoer flere steder rundt omkring. Så høres baksende vingeslag i mørket. Å for en deilig følelse. De er her. Setter meg opp på stolen og ser ut i mørket. For et leven, slåssing og baksing i vinger. Jeg nyter stemningen.
Når det begynner å lysne kommer ei orrhøne og lander på mya. Da tar det helt av. Hun er min sier de alle. Hun får ikke bestemt seg og flytter rundt hele tida med beilerne på slep. Til slutt flyr hun av. Tida er visst ikke inne for parring enda.
Når morgensola kommer skinner det i vakre orrefjær. Det er fart i gutta ennå. Myra blir belyst av det varme lyset. Det ble visst en del bilder denne morran. Bare ca 1100. Jeg takker Gud for denne vakre opplevelsen og for at jeg kan få lov til å være tilskuer på denne arenaen.
Leif Rustand
Klikk på bildene:
